Kjennetegn ved resthydrobehandlingsprosessen: Resthydrobehandlingsprosessen med fast sjikt ble studert og oppsummert, og følgende egenskaper ble oppsummert: For det første er det forskjell på 1) hydrobehandlingsreaksjonen er en eksoterm reaksjon. I industrielle reaktorer øker temperaturen i samme sjikt, i sjiktlaget. 2) Ved lavere reaksjonstemperatur er det et høyere reaktivt stoff i sjiktets øvre del eller den første sjiktreaksjonen, og reaksjonsmaterialet i bunnen av sjiktet eller den påfølgende sjiktreaksjonen. 3) Reaktantkonsentrasjonen i det øvre sjiktet er høyere, og reaktantkonsentrasjonen i det nedre sjiktlaget er lav, eller omdanningen i det øvre sjiktet er høyere, og belastningen er større. 4) Ved hydrobehandlingsreaksjon genereres hydrogensulfid og ammoniakk. Hydrogenforbruket er på grunn av forskjellig H2-konsentrasjon av H2S og NH3 i det øvre og nedre sjiktlaget. For det andre inneholder restoljen en stor mengde urenheter og ikke-ideelle komponenter. Gjennomsnittlig molekylvekt og høy viskositet fører til lav reaksjonsytelse og deaktivering av katalysatoren. Derfor kreves driftsforholdene for resthydrobehandlingsprosessen, høyt trykk og høy temperatur, lav romhastighet og lav restmengde. For det tredje genereres rester i det faste sjiktet. I hydrogeneringsprosessen med mer koks og metallsulfid og andre faste stoffer i sjiktet vil avsetningen av faste stoffer føre til at trykkforskjellen i sjiktet øker inntil designgrensen er nådd, og enheten må derfor stenges ned. For det fjerde må hydrogeneringsprosessen for rester bruke katalysatorkombinasjonslasteteknologi.
Publisert: 23. april 2020