Vannfluoridering er et tveegget sverd. I USA har fluor blitt tilsatt de fleste vannstrømmer for å forhindre tannråte. (Jeg bør nevne at fluor forekommer naturlig i mange drikkevannskilder over hele verden). Fluor kan imidlertid være skadelig for bein i høyere doser, og det kan til og med være dødelig hvis du får i deg store mengder av det.
Tørkemiddelet aktivt alumina spiller en svært viktig rolle i å redusere fluornivåene i vann. Ved å gjøre dette etterlater aktivt alumina nok fluor i vannet til at folk kan få de potensielle helsefordelene, samtidig som det sørger for at helseskadelige mengder fluor ikke blir værende i drikkevannet.
I 1994 anbefalte Verdens helseorganisasjon at fluoridnivåene i vann skulle holdes mellom 0,5 og 1 mg/L. Fluoridnivåer over 1 mg bør defluoriseres, noe som kan gjøres på tre forskjellige måter: med kjemikalier og utfelling, med membranbaserte teknologier eller med ionebytte og adsorpsjon.
Mange ganger brukes disse metodene i kombinasjon. For eksempel, når fluoridnivåene er over 15 ppm, bør kalk, som faller inn under kategorien kjemikalier og nedbør, brukes fordi de kan håndtere de høye nivåene av fluor. Når dette nivået er senket med kalk, bør aktivert alumina, som faller inn under adsorpsjonskategorien, brukes til å redusere fluoridinnholdet til under 1 ppm, siden aktivert alumina kan rense vann opptil 99 %.
Hvordan fungerer Aktivert aluminiumoksidarbeid med å fjerne fluor fra vann?
Aktivert alumina adsorberer fluorid fordi fluorid tiltrekkes av alumina. Den ønsker å lage aluminiumfluorid, noe den gjør når den kommer i kontakt med aktivert alumina. Aluminafluoriden vil forbli festet til aluminakulene så lenge pH-nivået i vannet holder seg under 6. Hvis vannets pH holder seg lavere enn 6, begynner effektiviteten til aktivert alumina å reduseres. Det kan også føre til at aluminium kommer inn i vannet ditt, selv om aluminium vanligvis ikke løses opp i vann.
Merk: Omvendt osmose brukes til å fjerne aluminium fra vann, og det kan også visse destillatører. Aluminium kommer vanligvis ikke inn i vann fordi vann har vanskelig for å løse det opp.
Det anbefales at du forbehandler aktivert alumina med aluminiumsulfat før du bruker det for å forbedre de første adsorpsjonskjøringene. Etter forbehandling er det viktig å huske at adsorpsjonsreaksjoner med aktivert alumina er avhengige av strømningshastighet. Selv om aktivert alumina kan håndtere høye strømningshastigheter og fortsatt fungere, reduseres adsorpsjonskapasiteten, og dette kan føre til at man må utføre flere sykluser. Dobling av strømningshastigheten tillot 33 % mer fluorid gjennom de aktiverte alumina-sjiktene, og reduserte dermed effektiviteten til aktivert alumina i adsorpsjon av fluorid.
Det er en mulighet for at andre ioner forstyrrer adsorpsjonsprosessen når man arbeider med aktivert alumina. Dette skyldes at vann i USA inneholder andre ioner. Disse ionene er vanligvis natriumklorid, natriumsulfat og natriumbikarbonat. Natriumklorid og natriumsulfat forstyrrer ikke adsorpsjonsprosessen, men natriumbikarbonat kan redusere kapasiteten til aktivert alumina med mellom 33 % og 70 %.
Aktivert alumina, som de fleste tørkemidler, kan regenereres. Natriumhydroksid, aluminiumsulfat eller svovelsyre påføres en lutløsning med den aktiverte aluminaen, slik at adsorbenten kan regenereres. Når den er regenerert, kan aktivert alumina fortsette å brukes om igjen, og når den brukes riktig, kan aktivert alumina vare i årevis.
Aktivert alumina er viktig for å fjerne opptil 99 % fluor i vann og gjøre vannet trygt for folk å drikke.
Publisert: 05.08.2019