Metoder for fjerning av fluor

1. Metoder for fjerning av fluor er som følger:

1) Fluorholdig vann passerer gjennom adsorpsjonskolonnen, og fluor adsorberes på overflaten av adsorbenten for å generere uløselig fluor. Adsorbentene er aktivert alumina, trikalsiumfosfat eller benkull. Dette er den eldste metoden som brukes på grunnvann med fluorid < 10 mg/L og suspendert stoff < 5 mg/L. Når adsorbentens fluorfjerningskapasitet har en tendens til å være mettet, er det behov for å tilsette regenereringsmiddel.

2) koaguleringsmiddel koaguleringsmiddel tilsettes fluorholdig vann for å danne uløselig fluorid, som fjernes ved utfellingsfiltrering. Koaguleringsmidlene er Al2(SO4)3, basisk aluminiumklorid, magnesiumhydroksid, etc. Egnet for råvann med høy turbiditet og lavt fluorinnhold.

3) Ionebyttermetoden BRUKER utvekslingskapasiteten til ionebytterharpiksen til å fjerne fluorioner fra vannet.

4) elektrodialyse BRUKER den selektive permeabiliteten til ionebyttermembranen for å fjerne fluor

5) omvendt osmosemetode BRUKER den selektive permeabiliteten til en semipermeabel membran for å fjerne fluor

Blant metodene ovenfor er 3), 4) og 5) anvendelige for brakkvann og områder med høyt fluorinnhold. Omvendt osmose er for tiden mye brukt.

2. Viktige punkter i teknologisk design for koagulering av aluminiumsalt og fjerning av utfelling av fluor

Koagulasjonsutfelling er egnet for råvann med et fluoridinnhold på < 4 mg/L. Råvann med lavt fluorinnhold og turbiditet i vannet må fjernes samtidig. Middelet bør velge aluminiumsalt. Når konsentrasjonen av CL- i råvann er høy, brukes aluminiumsulfat. Når sulfatkonsentrasjonen i råvann er høy, brukes aluminiumklorid. Basisk aluminiumklorid brukes når begge ionkonsentrasjonene er høye.

Koaguleringstiden er 5–6 minutter, og pH-verdien kontrolleres vanligvis mellom 6,5 og 7,5. Blandetank, flokkuleringsreaksjonstank, sedimentasjonstank og utfelling må utformes med variabel hastighet eller intermitterende utfelling, med god fluorfjerningseffekt.

Prosessflyt: grunnvann – koagulering – utfelling – filtrering. Når råvannskvaliteten er god, kan utfelling eller filtreringsbehandlingsenhet utelates. Vanligvis brukes pumpedosering, pumpblanding, stående utfelling, og det øvre vannet tas til drikkevann.

3, design av adsorpsjon og filtrering av fluorfjerningsprosess for aktivert alumina

Generelt har grunnvann med høyt fluoridinnhold en høyere alkalinitet og pH > 8,0, mens pH har stor innflytelse på adsorpsjonskapasiteten til aktivert alumina. Adsorpsjonskapasiteten til aktivert alumina er 4–5 g(F-)/kg(Al2O3) når pH-verdien for vanninntaket er 6,0–6,5. Ved en pH på 6,5–7,0 var adsorpsjonskapasiteten 3–4 g(F-)/kg(Al2O3). Uten pH-justering er adsorpsjonskapasiteten bare omtrent 1 g(F-)/kg(Al2O3).

Filtermaterialet er aktivert alumina. Partikkelstørrelsen bør være mindre enn 2,5 mm, vanligvis 0,5–1,5 mm. Filtermaterialets ujevnhetskoeffisient er K80 ≤ 2. Når fluoridinnholdet i råvannet er mindre enn 4 mg/L, bør filtermaterialets tykkelse være mer enn 1,5 mm. Når fluoridinnholdet i råvannet er større enn 4 mg/L, bør filtermaterialets tykkelse være større enn 1,8 mm. Når pH-verdien i vanninntaket er > 7,0, er filtreringshastigheten vanligvis 2–3 m³/t, og når pH-verdien i vanninntaket er mindre enn 7,0, er filtreringshastigheten vanligvis 6–8 m³/t, og den tilsvarende kontakttiden bør være 20–30 min. Aluminiumsulfat brukes som regenereringsmiddel, forholdet mellom dosering og fluorfjerning er 60:1, og innholdet av regenereringsløsningen er 2%-3%. Under regenerering ble råvannet først vasket tilbake fra bunn til topp med en vaskeintensitet på 11-12 l (s.m2), en vasketid på 5-8 min og en ekspansjonshøyde på ca. 50%. Deretter ble 2% aluminiumsulfatløsning brukt til regenerering, som ble ført gjennom fra topp til bunn med en filtreringshastighet på ca. 0,6 m/t og varte i 6-8 min. Etter regenerering, skyll med defluoreringsvann. Vaskeintensiteten var den samme som den første vaskingen og varte i 8-10 min.